Jeg har de to sterkeste kortene på hånda

Det er ikke alltid slik du tror

IMG_1006.jpg

(ODD ROAR LANGE): De viktigste kortene i lommeboka er ikke nødvendigvis Helfo-kortet (det europeiske helsetrygdkortet), kredittkortet eller adgangskortet på jobben. Det er disse to. De som gir meg adgang og retten til de to blå setene med nr 11 og 12 på rad 12 i S-svingen på Aker stadion.
Her sitter jeg ved siden av noen av dem som var MFK-spillere på humpete gressbaner og og slitne grusbaner den gangen jeg startet som sportsjournalistfrilanser på slutten av 70-tallet.
Det har rent mye vann i sjøen siden den gangen. Men vitsene er de samme dårlige, historiene er blitt oppjustert og bedre, hårfestet er høyere, latteren sitter løsere og gleden er felles: Interessen for det lokale eliteserielaget. I dette tilfellet Molde
Det kunne vært mange andre steder i landet. Det er ikke så nøye. Jeg hadde ikke merket så stort forskjell. For fotballsupportere er mer lik hverandre enn de selv tror og ønsker. 

Hvorfor er vi så kresne?

Men Norge er blitt en i overkant kresen fotballnasjon. Med et landslag som har slitt i motbakke i noen år. Med fraværet av forventede (les: ønskede) resultater er også publikumslojaliteten blitt tynnslitt.
Og vi ser det samme på klubbnivå. Med unntak av Rosenborg, som har et misunnelsesverdig stort publikum, er det god plass på tribunene rundt omkring. Bortsett fra i Kristiansund. Men det skyldes ikke at det er så mange tilskuere, men at det er så få plasser. Det er altfor få personer som vil se fotball live. Det er mer behagelig å se kampen på tv, eller å finne på noe helt annet. Rake løv i hagen, for eksempel. Eller være Facebook-kommentator uten filter.
Dersom ikke hjemmelaget er øverst på tabellen til en hver tid så omtales det som krise, skandale, sjokk og vantro. Det er ikke sikkert at omtalen er ufortjent. Men det er ikke sikkert at den er helt riktig heller. Fotball er ingen eksakt vitenskap med to strek under svaret, heldigvis. 

Reiselyst til besvær

Nordmenn reiser mer enn før. og har bedre råd enn før. Vi kan reise til fotballkamper i Spania eller England opptil flere ganger i året - i alle fall flere ganger i livet. Og vi får opplevelser fra den absolutt øverste hylle servert i fanget.
Deretter reiser vi hjem, og forventer at det norske landslaget og de norske klubblagene skal levere det samme som vi har opplevd ute. Spillere med - etter norske forhold - svært gode lønninger bør da kunne prestere bedre..? Men selv om vi best i verden på ski så kommer vi aldri til å bli best i fotball. 
Vi har ikke det beste publikum heller, og det henger kanskje sammen.

Gode foreldre

Men hva er det med oss? Hvorfor er vi blitt så negative? Hvorfor bruker vi facebook som en mental fotballsøppelbøtte etter kamper som ikke ender slik vi ønsker? 
Selvsagt skal eliteserielagene slå lag fra 2.divisjon i NM i fotball. Og selvsagt er det lov for alle lagene i serien å håpe på topp-tre-plassering.
 Men like selvsagt er det at voksne oppfører seg skikkelig i det offentlige rom. Facebook er ikke en samtale mellom venner på en kafebord. Det er en offentlig ytring. De fleste av de voksne jeg kjenner er selv foreldre. Dersom de er jevngamle med meg så har vi trolig sittet på samme foreldremøter og hørt politi, barnevern og sosialtjenesten fortelle om barn og ungdoms oppførsel i sosiale medier. Vi grøsser over det vi hører. Vi kan ikke tro at det er våre barn, eller noen vi kjenner, som skriver så mye nedlatende om andre.
Hvorfor tror vi ikke på det? 
Vi liker jo at barna gjør som vi sier, som vi viser dem, slik som vi gjør. Eller, kanskje ikke?
For å si det på en annen måte: Jeg er glad for at de fleste unge ikke gjør som sine foreldre. De bruker nemlig ikke facebook som søppelbøtte. 

Vi er her når du ligger og heeeeer, når du ståååår
— Fra supportersangen «Her Kommer Molde»

Hva er det du gjør?

På den ene siden kan jeg forstå engasjementet og behovet for utblåsinger. Jeg tror det kan - inntil en visst nivå - være bra for kroppen. men ikke gjør det på Facebook.
Det er ikke bra for klubben din, for interessen rundt laget, stedet og byen. Og ikke for oppmøtet på stadion. J
eg tror det er flere enn meg som synes det er kjent når det er «fullt» på arenaen. Det skaper liv, røre og stemning. Og det skaper økonomi til å utvikle min og din klubb.
Men dersom du bidrar til å bygge opp den negative bølgen rundt norsk fotball, lokalt og nasjonalt, så bidrar du også til det du ikke ønsker: Til at færre løser billett og færre drar på fotballkamp.
For hvem vil bruke penger på en møkkaprodukt og en drittklubb? Det var du det du kalte det. Var det ikke?
Eller kanskje det ikke var det du mente.
Du ville bare få ut «sannheten» - og ferdig snakka, som du pleier å si. 

Ta opp kortet

Dersom du virkelig er glad i stedet ditt, byen ditt og laget ditt (for det tror jeg at du er): Skriv litt mindre dritt på facebook, kjøp i stedet en billett samme hvilket lag du følger med, kjøp et sesongkort, eller bruk sesongkortet som arbeidsgiveren din har til disposisjon. 
Bruk muligheten til å oppleve noe samme med andre. Skap sosiale aktiviteter, skal liv og røre. Det er ikke sikkert at laget ditt vinner eller spiller så godt som du mener at de skal. Men de er der, og de skaper noe. 
Det er også viktig å ta vare på. For hvis du ikke bruker det, så blir det borte. Og det var ikke det du ønsket?
Derfor har jeg to to sterkeste kortene på hånda. Og hvis jeg ikke kan bruke dem selv så låner jeg dem gjerne bort til deg.